lørdag 21. april 2012
The Three Great Alabama Icons
Mike Cooley - Hole In The Ground
Flere av låtene til Cooley er både alvorlige og morsomme på samme tid, et slags varemerke for låtskrivingen hans. Denne samlingen låter fra hans karriere har et særpreg, en humor og en brodd som du sjelden finner hos andre artister. Cooleys tekster er ofte ganske finurlige, noe som ofte kan virke litt kunstig og tilgjort (jf. platthetene til DumDum Boys). Cooley er mye mer trygg på denne formen og tekstene hans er pennet med et intellektuelt og naturlig språk . Et lite eksempel på finurlighetene finner vi i låten "Cartoon Gold" der Cooley åpner med følgende vers:
"I'm not good with numbers,Dette albumet ville vært en sensasjon om det hadde blitt utgitt som hans debutalbum og at Mike Cooley hadde hatt en lysende framtid som soloartist ville vært like sikkert som at solen står opp i øst hver eneste morgen. Hadde han bare skrevet nok sanger. Cooley har i flere intervjuer sagt at han skriver fire-fem låter i året og med det tempoet blir det ikke nok til å fylle både Truckers-plater og sin egen på veldig lang tid.
I just count on knowing when I'm high enough,
A mule with only two legs counting steps toward dangling carrots don't add up,
I think about you when I can and even sometimes when I can't I do, Once the driver knows you got good sense he takes away the carrots too"
Jason Isbell - Last Living Day
"It’s Decoration Day. And I knew the Hill Boys would put us away, but my Daddy wasn’t afraid. He said “We’ll fight till the last Lawson’s last living day”
Isbell har levert noen av Truckers fineste og tristeste øyeblikk med "Goddamn Lonely Love" og "Danko/Manuel". Etter at New West Records slapp nesten hele backkatalogen sin for streaming kunne jeg endelig få sette sammen tolv låter i Spotify fra både Truckers- og solokarrieren til Isbell. Jeg ser nå at dette er blitt et album som ganske så snart ville ha fått klassikerstatus. Jason Isbell har utviklet seg til å bli en av USAs mest interessante låtskrivere og gitarister og en konsert med Isbell og hans band, The 400 Unit, er et fyrverkeri av en opplevelse og anbefales på det sterkeste dersom du får muligheten.
Det å være tre så profilerte og talentfulle låtskrivere i ett og samme band må ha vært en spesiell opplevelse. Isbell sier det selv i dokumentaren, "Secret To A Happy Ending", at selve ideen med tre låtskrivere og tre gitarister i samme band, der den ene gitaristen er gift med bassisten, er i utgangspunktet helt utenkelig, men det fungerte allikevel i flere år. DBT er ikke noe låtskriver-fellesskap, de er tre hardtarbeidende og selvstendige artister som hadde en toleranse, respekt og forståelse for hverandre og som delte sitt talent under samme paraply. De egenskapene gjorde at samarbeidet dem i mellom gav oss tre av de beste platene i forrige tiår.
Patterson Hood - It Sounded Like A Train
Patterson som person virker å være harmonisk og rolig, riktignok er han en veldig ivrig forteller og musikk/vinyl-entusiast, men skinnet bedrar en smule, Patterson på scenen og i studio er en brutalt rå rockegitarist. Bare hør på "Lookout Mountain", som selvfølgelig er på "albumet", den er etter min mening blant de aller råeste gitarstøylåtene jeg vet om. Tittelen på denne lista/albumet er hentet fra låten "Tornadoes" på Dirty South. Etter at en tornado raste gjennom hjembyen en høstdag, kunne man påfølgende dag lese intervjuer i lokalavisen der folk forteller at; "it sounded like a train...". Albumet/listen til Patterson er kanskje det mest spennende av alle de tre, han tar deg med inn i et sørstatsunivers som kan være vanskelig å få ut av hodet igjen på lang, lang tid.
Drive-By Truckers har en litt roligere periode akkurat i disse tider, men både Cooley og Patterson sier at det kun er en nødvendig pause for å samle krefter og for å gjøre andre ting til en avveksling. Bandet er livet deres og familien deres og det virker som de begge trives best innenfor de rammene og tryggheten som Drive-By Truckers gir dem. Shonna Tucker har som vi vet besluttet å forlate bandet og vi venter vel i spenning på om hun dukker opp med sitt eget album i løpet av et år eller to inn i framtiden. Inntil det eventuelt skjer lever både Drive-By Truckers og Jason Isbell & The 400 Unit videre som to av de aller viktigste musikalske bidragsyterne i mitt liv.
