Musikknyheter om Americana - Alt.Country CountryRock - Folk - Roots

Laster inn...

tirsdag 24. april 2012

Marty Stuart - Nashville Vol. 1: Tear The Woodpile Down

Når Dwight Yoakam ikke lenger leverer og 99,9 % av Nashville tråkker opp helt feil musikalske stier som kun innebærer en enda mer kommersiell side, mer pop- og rapelementer og enda flere åleglatte og blendahvite wannabe-outlaws, da entrer en gammel traver den ledige tronen som countryens konge. Marty Stuart, mannen som burde vært avbildet i leksikon under både "Forfengelig" og "80-talls frisyrer", er ute nå med albumet Nashville vol.1: Tear The Woodpile Down. Det er forholdsvis sjelden jeg skriver noe som helst om ting som skjer i Nashville, men når man får servert dette her, da er det umulig å holde det for seg selv. Dette albumet stiller i en helt egen liga og jeg husker mine ord fra Darrell Scott omtalen fra februar i år, der skrev jeg at det var få album fra Nashville som kom til å overgå Scotts, men dette er et av de. For et trøkk og for noen utrolige instrumentalister Stuart har med seg i bandet sitt. Det er hans eget band som spiller på hele albumet og i tillegg er det noen gjesteartister som f.eks, Buck Trent, Kenny Lovelace og Hank III.


Dette er for all del country, men dette er også et stort steg tilbake i riktig retning for musikksjangeren country og albumet bør bli lagt merke til av musikkbyen Nashville. Det er dette som er kunstformen "country music" og det er lyden av et album som dette som ivaretar tradisjonene etter de store countryinstrumentalistene og artistene fra fortiden. Dette albumet beviser også en gang for alle at country er en musikkform som kan være spennende, energisk og ikke minst musikkteknisk av ekstremt høy kvalitet.

Det er så mange øyeblikk på denne platen som varmer et countryhjerte, stemmen til Stuart klinger like bra som noen gang tidligere. Gitarene fyrer av den ene salven etter den andre med heftige countrylicks og lyden fra steelgitaren når den setter inn er av den karakteristiske og klassiske typen som countryhistorien er så kjent for. Bandet og Stuart er så samspilt og "tight" i lyden at det er en fryd å høre på og Stuart selv er som vi vet en gudbenådet countrygitarist. I tillegg har han altså med seg The Faboulous Superlatives som er Kenny Vaughan, Paul Martin og Harry Stinson.


Dette er et countryalbum for de som virkelig elsker tradisjonell country, god lyd og friske gitarer. Fra første sekund er det flat pedal og rett på sak. Det eneste som er litt synd, men som også er ganske tradisjonelt, er at den klokker inn på rett over halvtimen! Et veldig kort album altså.

Det er nesten umulig å trekke fram noen spesielle låter her, alle har sin sjarm og sin spesialitet. Men, spesielt avslutningen er en perle. Her covrer Marty og Hank III "Pictures From Life's Other Side" av Hank Williams. Nesten verdt pengene alene. I tillegg må også "Truck Driver's Blues" nevnes på grunn av et par av tekstlinjene. I det ene verset synger han til sin kjære Connie at han gleder seg til å komme hjem til sin "hillbilly honey". Da Marty Stuart første gang som tolvåring så Connie Smith opptre fortalte han sin mor at en dag skulle han gifte seg den dama. Slik ble det og den dag i dag er Stuart gift med den sytten år eldre Connie Smith.

Har du bare så vidt åpnet døra på gløtt for klassisk countrymusikk så skal du passe deg litt her, Marty Stuart kan komme til å sparke døra di vidåpen. Så langt årets beste countryalbum fra Nashville. Kjøp plata fra Platekompaniet eller hør det på Spotify.

www.martystuart.net


Share
Related Posts Plugin for WordPress, Blogger...
 

Loved tracks last.fm

Video