Elijah Ocean legger ikke skjul på at Bob Dylan er grunnen til at han startet å lage musikk.
Tumble & Fall er ikke hans debutalbum, men hans første ordentlige folkrock-satsing med fullt band. Selv om det til tider låter veldig mye dylansk av dette, er det allikevel et solid håndverk Elijah Ocean har gjort. Ocean og bandet hans som til vanlig holder til i Brooklyn, NY, dro til Chester, Connecticut for å spille inn dette albumet. Hovedhensikten var å finne et hel-analogt studio som kunne gi albumet mye av den varme og organiske sounden som vi ofte hører på både folk- og rockalbum fra 70-tallet. Det har de lykkes med fullt ut, og personlig reagerte jeg på lyden umiddelbart da jeg hørte plata. Lyden føles mye varmere enn en heldigital affære, det ørlille ullete sløret som ligger over hele plata gjør hele utslaget for min del . Det går ikke an å ikke like sounden av denne plata og
Tumble & Fall har en produksjon som
minner mye om lyden fra både Dylan og Neil Youngs albumer fra midten av syttiåra. Når det er sagt så er jo jeg også av den oppfatning at man må ha en viss standard på låtene for at musikk skal bli bra, det holder ikke bare med bra lyd. Elijah Ocean har en høy standard på låtene sine.
Ocean har laget et album for alle som liker gode melodier og deilig analog lyd. Selv om det finnes mange referanser til Dylan her så står låtene fram som noe nytt, de er langt i fra noen blåkopier. Tekstene er forholdsvis enkle og direkte og forteller historier om små observasjoner og utfordrende situasjoner fra et helt vanlig hverdagsliv. Mine favorittlåter er de fire første låtene på albumet, de er alle knallsterke melodier som vil gå rett hjem hos de aller fleste. Mest av alt faller jeg for den lille twisten i versene på "The Girl From The Hill", det er noe spesielt fint med akkurat denne låten. Hele albumet kan imidlertid anbefales og du kan selvfølgelig kjøpe det som vinyl via Oceans hjemmeside.
Spotify -
Vinyl
The Only Sons er ute med nytt album i disse dager og lyden av 70-tallet er i stor grad til stede her også.
When The New Wears Off heter albumet og trioen som til vanlig er The Only Sons har denne gangen fått piano og vokalhjelp fra søskenparet Joey og Kelly Kneiser fra Glossary, som faktisk er fra samme byen i Tennessee som The Only Sons. The Only Sons har til dette albumet hentet mye inspirasjon fra Big Star og Alex Chilton, i tillegg hører man ofte gitarlyd som minner sterkt om Ron Wood og et hint av gammel Rod Stewart finnes også i musikken deres. At bandet på enkelte låter også kan minne litt om deres kompanjonger i Glossary er det heller ingen tvil om.
When The New Wears Off er et album som definitivt er annerledes enn tidligere The Only Sons album. Det burde allikevel ikke være et hinder for å ikke utforske dette albumet.
When The New Wears Off er nok det mest tidløse og slitesterke albumet bandet noen gang har laget. En annen grunn til å like bandet er at alle tekstene ligger ute på nettsiden deres, det gjør det enklere å få helheten i historiene deres. Jeg elsker forøvrig en tekstlinje fra låten "Beautiful Nobody", "...it must be pretty lonely, being a beautiful nobody..." Ganske så elegant og smart skrevet.
Jeg finner mine favoritter på albumet i låtene "Untie The String", "Bully", "The Natural" og åpningssporet "Devil's Circus", men det er ganske sannsynlig at hvis du liker disse låtene så liker du hele plata. Et jevnt over meget godt rockealbum med et ganske så særpreget og sjelfylt lydbilde. Albumet distribueres via This Is American Music og det betyr som vanlig at hvis du har $5 å avse så får du lastet ned hele skiva. Ellers er den tilgjengelig i Spotify og du kan også bestille et fysisk eksemplar som cd via hjemmesiden til bandet.
Spotify -
This Is American Music -
The Only Sons (store)
