Nok en måned nærmer seg slutten og det er på tide å få ut en liten oppsummering over noen album som trygt kan anbefales, men som ikke har vært gjenstand for stor oppmerksomhet så langt. Nå trenger jeg å få ut noen ord om disse så vi kan gå videre til april og mye ny musikk etter påsken er ferdig. Først ut er Lincoln Durham og hans album
The Shovel vs. The Howling Bones. Dette er i hovedsak en slags nedstrippa miks av tradisjonelle sjangere som country, rock, soul og blues og det låter litt som Scott H. Biram, William E. Whitmore og Seasick Steve eller en råtass utgave av Ray LaMontagne. Albumet er produsert av den ikke ukjente Ray Wylie Hubbard, som forøvrig er ute med et nytt album selv. Det går stort sett i den nevnte sjangeren og med velskrevne tekster og masse energi gir Durham en minst like bra musikalsk opplevelse som de nevnte artistene har gitt oss på de seneste utgivelsene deres. To sanger skiller seg veldig ut, "Clementine" og "Trucker's Love Song". Det er de to mest umiddelbare melodiene og sammen med "Living This Hard" albumets tre favorittlåter for min del.
Spotify /
iTunes
Caleb Groh har akkurat kommet med et nytt album. Groh gav ut sitt debutalbum som 16-åring under navnet
Happiest Lion. Han har rukket å fylle tjue år nå og musikken har definitivt utviklet seg. Fra å være et enmannsprosjekt til et et fullt band som lager vakker folk/alt.country musikk. Det er melodiøst, melankolsk, poetisk og annerledes. Ved flere anledninger tar jeg meg selv i å tenke på at det minner om en ung Ryan Adams. Så fint låter det til tider. Dette er en ung mann med et stort musikalsk talent, i tillegg til albumene som Happiest Lion har han også gitt ut hele to juleplater som låter riktig juleaktig fint og han har også gitt ut en EP under sitt eget navn
Down, Dakota. Alt det han har gitt ut av tidligere materiale er så vidt jeg kan se tilgjengelig for gratis nedlastning. Det nye albumet
Bottomless Coffee er tilgjengelig for nedlastning på Bandcamp for kun $5. Etter å ha spilt albumet et par ganger er jeg overbevist om at dette albumet kommer til å følge meg utover dette året. Favoritter blant låtene er "Catastrophic Culprit", "Saltwater Glavanter" og "God of Abram"
Spotify /
Bandcamp
Canada har ofte mye bra å by på og denne gangen har jeg funnet fram til Leeroy Staggers nye album
Radiant Land som er utgitt i Europa og som kommer "over there" 1.mai. Stagger er en erfaren artist og
Radiant Land er hans sjuende album, men hvis vi tar en nærmere titt på hjemmesidene hans kan vi se av diskografien at han har samarbeidet litt med forskjellige andre artister, bl.a. Neal Casal og Tim Easton, og han har også gitt ut et solo/akustisk album og liveplate. Dette nye albumet holder en høy standard og Stagger leverer varene som stort sett består av et drivende godt alt.coutryrockete lydbilde. Tekstene smaker litt av klassiske historier om livet og samfunnet generelt, litt som gammel Steve Earle. Og det bringer meg over til en av mine favorittlåter på dette albumet, avslutningssporet "Summer Storm", som ingen kan nekte for at minner om "Taneytown". Ellers er åpningssporet "Dirty Windshields" en knall låt og til slutt velger jeg meg "Capitalism (Must Die)", til sammen er de mine tre favoritter fra plata.
Spotify /
iTunes
Mens vi venter på Alabama Shakes og kanskje en av årets virkelig store plater med en kvinnestemme i senter for oppmerksomheten kan vi nyte Phantom Limb sitt nye album,
The Pines i påsken. Dette er jaggu sterke saker. Liker du soul, country, gospel, blues, ja nær sagt hva som helst slags musikkstil innen amerikansk tradisjonsmusikk så er dette noe for deg. Jeg så bandet på Bergenfest i fjor og gikk litt motvillig en etasje opp midt i konserten deres for å høre Howe Gelb. Det er nok det dummeste valget jeg gjorde på Bergenfest 2011. Vokalist Yolanda Quartey har en stemme som får meg til å begrave ansiktet i håndflatene og spør meg selv om det er mulig. Det låter mildt sagt utrolig og dama er like bra om det er country eller soul, gospel eller pop. Det verste eller kanskje det beste er at dette bandet kommer slett ikke fra sørstatene og en doven småby der, men fra
Bristol i England. Et romantisk, bevegende, engasjerende og generelt strålende album fra Phantom Limb og det som må være Europas mektigste stemme. Låtene "I'll Have Mercy", "Gravy Train" og "Give Me A Reason" er tre låter som jeg har merket som favoritter. Nyt!
Spotify /
iTunes
