lørdag 3. mars 2012
Drew Nelson - Tilt-A-Whirl
Det er nettopp her Nelson treffer blink hos meg, han skriver om livene til folket og grasrota i samfunnet, de som oftest har mest å by på og som lever de mest interessante livene der ute. Det gjør han veldig bra, med veldig enkle og fungerende tekster. Charles Bukowski sa sånn omtrentlig at; “An intellectual says a simple thing in a hard way. An artist says a hard thing in a simple way.”. Sånn i forhold til sitatet synes jeg Nelson er langt innenfor i artistkategorien.
Når det gjelder låtene på albumet er det helt fra starten klart at Nelson beveger seg i et tradisjonelt rootsrock/americana-land, men produksjonen er ganske så fin og det er lagt vekk på å bruke et mangfold av instrumenter på de forskjellige låtene, noe som gir en fin variasjon i det musikalske landskapet. Det blir liksom aldri kjedelig dette, selv om de fleste nok vil si at det er tradisjonelt. Men hva er egentlig galt med tradisjonelt, så lenge det er gjort med stødig hånd og resultatet er av skikkelig kvalitet slik som dette?
Albumet kom i stand ved kun en ren tilfeldighet. Etter hans kritikerroste debutalbum fra 2009, Dusty Road To Beulah Land, ble han et par år senere stoppet på gaten av en venn som roste albumet hans og mente det var på tide å lage et nytt et. Nelson fortalte sin venn at det var ingenting han heller ville, men at økonomisk så var det ikke rom for det i livet hans akkurat nå. Da tok denne vennen fram sjekkheftet og skrev ut en sjekk med det beløpet Nelson sa det ville koste han å lage en plate. At tilfeldighetene ville det slik at det ble ledig studiotid akkurat samtidig viser vel bare at dette albumet var ment å bli til.
Er fortsatt ikke helt feberfri her jeg sitter, men velger å tro at musikksmaken er den samme som før, selv om den andre smakssansen er på bærtur. Nelson har i hvert fall overbevist meg og jeg kan ikke annet enn å anbefale dette albumet på det aller varmeste. Man kan vel si det så enkelt at den enkle tekstlinjen i åpningssporet "Promised Land", "...welcome to the world of the working poor, here in the promised land...", var det som skulle til for å overbevise meg om at dette var verdt å utforske nærmere. Albumet kan du høre på Spotify: Drew Nelson - Tilt-A-Whirl eller du kan kjøpe det digitalt på iTunes. Mer om Drew Nelson kan du finne ved å sjekke ut mannens nettside. Til slutt mine tre foreløpige favorittlåter fra albumet: "Promised Land", "Dust" og "Here To There".
