Musikknyheter om Americana - Alt.Country CountryRock - Folk - Roots

Laster inn...

lørdag 28. mai 2011

Round Up - Mai 2011

Layout 1Månedsslutt igjen og denne gangen handler oppsummeringen utelukkende om vakker musikk skapt av og fremført av kvinner og i tillegg er gitt ut i løpet av denne våren. I påvente av et av årets høydepunkt, nemlig Gillian Welch sitt nye album, så kan du nyte et av disse albumene, alle fra kvinner som har et usedvanlig talent. Først ut i posten er Diana Jones med albumet High Atmosphere. Jones er en erfaren låtskriver og folkmusiker som har gitt ut musikk siden 1997 og har en stemme som er karakteristisk, dyp og fyldig og hun er en gnistrende forteller med sin stødige røst. Det er lett å sammenligne Jones med både Welch og Iris DeMent, men Jones har allikevel en litt annerledes måte å formidle sine historier på og arrangementene er sparsommelige, i all hovedsak tradisjonelle akustiske instrumenter som har vært brukt i århundrer for å formidle stemningen av livet i fjellene. Det er nettopp det dette albumet er, et resultat som følge av Jones blodsarv fra Appalachian, stedet hennes bestefar viste og fortalte henne om i godt voksen alder. For det var ikke før i slutten av tjue-årene at Jones fant tilbake til sin biologiske familie etter et helt liv som adoptivbarn, det å finne sin biologiske familie gjorde livet hennes mer forståelig. Hennes interesse for fjellene, musikken og kulturen fra sørstatene fikk en knagg å henge på.

fredag 27. mai 2011

El Cuero – From Mountains To Sand

1306479139000_El_Cuero_-_From_mo_3811464298x1000rSærpreget til El Cuero er i ferd med å ta form slik vi ønsker at det skal være, gjenkjennende og fengende hos våre største artister. For det er nettopp det dette bandet er, et av Norges desidert største rockeband og lyden er umiskjennelig El Cuero. Det gjenkjennende særpreget sitter tydelig i hver låt gjennom dette nye albumet. From Mountains To Sand er på mange måter den vanskelige tredjeplata der endringer i livene til bandmedlemmene og en meget streng produsent i Lars Håvard Haugen har gjort sitt til at bandet låter noe annerledes denne gangen, men allikevel også gjort sitt til at særpreget er satt. El Cuero låter fra første anslag som El Cuero slik vi har kjent de i snart fire år nå, helt fra debutalbumet med samme tittel som bandet. Det har jo vært fire år med modning og endring og selv om bandet er umiskjennelig i sounden sin nå, både tror og håper jeg at de fortsetter å utvikle seg som band og som låtskrivere.

torsdag 26. mai 2011

Whiskey Myers - Firewater

imagesFor ganske nøyaktig en måned siden, 26.april, kom Whiskey Myers andre album, Firewater, ut for salg. Whiskey Myers tar med dette albumet opp arven fra de kjente gamle sørstatsbandene som Lynyrd Skynyrd og Allman Bros. m/fl. Miks dette sammen med meloditeften til et band som Reckless Kelly og en liten porsjon Shooter Jennings og Cross Canadian Ragweed og vips, der har du Whiskey Myers. Suveren sørstatsrock fra det herrens år 2011. Jeg har ennå til gode å høre et band som ivaretar arven på en slik glitrende måte som Whiskey Myers gjør. De tar altså opp arven av det jeg fryktet var en utdøende sjanger og når gitarene på Whiskey Myers sine låter i tillegg ikke bare lukter av Hughie Thomasson og Dickey Betts, men også inntar Zeppelinske høyder i blant, da har jeg faktisk litt vondt for å sitte stille i sofaen. Dette unge bandet har min fulle oppmerksomhet når de går opp nesten gjengrodde stier og rister liv i den delen av sørstatsrocken mange har savnet.

onsdag 25. mai 2011

Amerikabrev vol.4 – EP special [reviewshine]

2212---e9b05740ceea7a6bDet er på tide med et nytt amerika-brev. Det er for tiden en voldsom strøm av amerikansk musikk som dukker opp til gjennomlytting via Reviewshine. Det er både artig og litt vondt på samme tid, mye av det får man ikke tid til å skrive om og en del av albumene er av svært dårlig kvalitet og kasseres umiddelbart, men en del av de mottatte albumene har noe å by på. Slik som de jeg skal presentere i dag og denne gangen skal det i tillegg utelukkende handle om band som har en EP ute og ikke hele album. Vi starter med et band som heter Back City Woods og deres nye album eller EP om du vil. Seks låter er det på og albumet heter “Dirt From Which We Came“ . Bandet kommer opprinnelig fra Macon, Georgia og har i den siste tiden blitt lagt mer og mer merke til lokalt i Georgia og områdene rundt der som et band som har en herlig energi live.

fredag 20. mai 2011

I ville vesten...

Det var midt i låten Memphis til bergensbandet Dig Deeper at det slo meg at det må gå an å skrive noen ord i en samlepost om band og artister som kommer fra samme sted eller by og som er aktuelt om dagen. Det er jo begrenset hvor mye tekst man klarer å skrive til bare en til to låter slik som Dig Deeper har pr i dag, derfor ville jeg samle en liten post med bra saker fra samme stedet. I disse dager er vestlandets hovedstad, Bergen, en by der det finnes mye ny norsk musikk av bra kvalitet og til og med musikk i de sjangerene som interesserer mest her i huset. Både helt nye artister og noen ganske kjente og kjære er alle ute med noe nytt materiale akkurat nå eller har gitt ut i løpet av de siste månedene. Er vi inne i en "Bergensbølge" når det gjelder roots- og americana-basert musikk? Følg med videre i posten så skal du se hvorfor jeg valgte akkurat Bergen som utgangspunkt denne gangen og hør hva artistene i Bergen har å by på.


mandag 16. mai 2011

Chris Mills - Kiss It Goodbye

Photo mars 21, 14 04 58

I 2000 kom det et album med tittelen “Kiss It Goodbye” fra en artist ved navn Chris Mills som ble beskrevet i det legendariske musikkmagasinet The Rocket fra Seattle, som et album som inneholdt:

“The bourbon-soaked despair of Whiskeytown, Richard Buckner’s souls on the edge, Jon Langford’s punk country roar, the spectre of Uncle Tupelo… (plus) Mills’ own unique vision”  

Jeg innrømmer glatt at jeg kjøpte albumet uhørt bare på sitatet over, som forøvrig var klistret på coveret til cd’en. Hvilken opplevelser og gleder dette albumet har gitt meg i løpet av de i overkant ti årene som er gått siden jeg kjøpte det er nesten ubeskrivelig, det er en av mine aller mest spilte cd’er. Dette er kanskje for meg blant topp fem av album på denne siden av årtusenskiftet og det er et album som flommer over av alt det gode som finnes ved å utøve musikk. Det er en slik intens glede eller sorg eller en annen distinkt følelse i hver eneste tone hele albumet i gjennom.

onsdag 11. mai 2011

Zoe Muth & The Lost High Rollers - Starlight Hotel

I fjor fikk vi fantastiske Whitey Morgan & The 78's  som spilte autentisk Waylon Jennings hardcore honky-tonk som om de aldri hadde gjort noe annet, noe som også har ført dem til årets utgave av Down On The Farm på Gribsrød Gård i Halden. Denne våren har vi fått Zoe Muth & The Lost High Rollers. Dette er så autentisk at selv Emmylou vil forstå at til og med hun kan utfordres med tiden. I hvert fall i kategorien 70-talls autentisk retro hardcore country. Zoe Muth er ikke akkurat et typisk countrynavn og oppveksten til Muth i Seattle på 80-tallet var preget av Springsteen, Dylan og Beatles, ikke akkurat de mest typiske countrynavn. Det var imidlertid hennes interesse for arbeiderbevegelsen som våknet til live på high school som også vekket hennes interesse for gammel musikk som for eksempel Alan Lomax sine opptak og Harry Smith’s Anthology of American Folk Music. Dermed var et grunnlag lagt, om countrysounden sier Muth selv at den faller helt naturlig inn i sammen med historiene om hardt arbeid, tøffe tider og det å rømme fra elendigheten. 

søndag 8. mai 2011

Ninja Gun - That's not what I heard

Siden den godeste Austin Lucas tipset meg om bandet Ninja Gun i forbindelse med sin egen utgivelse og min bloggpost om den for noen uker siden, har bandet nå sluppet en video i forkant av deres nye album. Det er blitt ganske sjeldent at jeg poster en video på siden her uten at den henger sammen med en omtale av et nytt album, men denne videoen var så elegant laget og tegnet at jeg bare måtte. At melodien i tillegg er en frisk og vårlig popsang med en melodi som gjør folk glade, mens teksten har et konkret og politisk alvorlig tema og budskap gjør både låten og bandet mer interessant. Om låten sier bandet selv: "That's Not What I Heard’ is sonically the most pop thing we've ever done but lyrically it's the most punk rock thing we've written,". I påvente av det nye albumet er Ninja Gun ute med en EP som finnes på Spotify og det er fra den låten i videoen, 'That's not what I heard' er hentet fra.

fredag 6. mai 2011

Amerikabrev vol.3 [reviewshine]

2236-Owen Temple-Mountain Home-c67ef78b1f0bde63I denne utgaven av amerikabrevet er det litt mer tradisjonelle toner som gjelder. Først ut er et nytt album fra Austin singer-songwriter Owen Temple. Albumet heter Mountain Home og det er også tittelen på åpningssporet og det er en gjennomgående følelse på hele albumet, følelsen av å leve i byen eller i de mer rurale forstedene og samtidig lengte hjem til fjellene. Lykken var kanskje ikke så direkte i storbyen som først antatt? Owen Temple har ofte blitt sammenlignet med Townes van Zandt ved tidligere anledninger, noe som for så vidt ikke er så rart siden begge er/var fra Texas og bruker de samme personlighetene og miljøene til å skildre livet i tekstene sine. I tillegg må det jo sies at Owen Temple er vel kanskje den personen jeg har hørt som har uttale og stemme som faktisk ligner på van Zandts, noe som sikkert ofte hjelper når man skal finne sammeligninger.

tirsdag 3. mai 2011

Amanda Shires - Carrying Lightning

Dette må vel være ukens album for min del, faktisk uten tvil i det hele tatt. Felespillende Amanda Shires fra Lubbock, Texas gir i dag ut sitt tredje album og overbeviser stort med spesielt sterke melodier og vakker vokal. Dette er en kvinne som får uendelig mye skryt av spesielt sine mannlige musiker-kollegaer, men også fra hele den amerikanske musikkpressen, i hvert fall de som har oppdaget henne. Blurt-Online har gitt albumet 8/10, noe som må sies å være en meget respektabel karakter fra den kanten. Det er da heller ikke amatører Shires har med seg på albumet, Rod Picott, Neal Casal og Will Kimbrough er blant de som bidrar til å gjøre dette albumet til noe utenom det vanlige. Dette er det tredje albumet som Shires gir ut på eget intiativ og hvis hun ikke blir "oppdaget" av et selskap nå, da skjønner jeg ingenting.

mandag 2. mai 2011

Bergenfest 2011

Bergenfest 2011 ble akkurat den hyggelige og fine helgen som jeg håpet på. Familiebesøk og møte med musikkvenner fra Twitter og mye musikk i et aldeles praktfullt vær, sol og mellom 16 og 20gr alle fire dagene jeg var i Bergen. Eneste skår i gleden er et håpløst oppsett av band mot hverandre for americana-sjangeren sin del. De kolliderte og overlappet og var på hver sin kant av byen og jeg må innrømme at det var ganske frustrerende.

Related Posts Plugin for WordPress, Blogger...
 

Loved tracks last.fm

Video