onsdag 10. august 2011
Robert Ellis - Photographs
Avslutningen på det nevnte sporet gir håp for resten av albumet så det holder, låten er i seg selv fin og behagelig før vendepunktet, dog veldig rolig som de fire første, men etter nøyaktig 3.27 er det en helt annen verden som åpner seg,det er tidspunktet der denne låten fylles av alt det beste tradisjonell country har å by på i de neste førti og siste sekundene av låten. Musikalsk så er resten av dette albumet en blanding av George Jones og røkla av kjente countrysangere fra 50, 60 og 70-tallet. Robert Ellis synger selv i låten "Comin' Home" hvem som er insprirasjonskildene sine:
"I've got Lefty, Willie, Hank and Townes to keep me company"
Med slike inspirasjonskilder kan det jo ikke bli feil, i hvert fall ikke dersom man er oppriktig interessert i musikkhistorien og kanskje spesielt denne siden av countrymusikken som vi riktignok sjeldent drar fram, men som føles så riktig og ekte når en som Robert Ellis mestrer det slik han gjør. Her er luften fylt av både mannlig og kvinnelig sjalusi, frustrasjon, fylleanger, drikkfeldighet, utroskap og betinget kjærlighet i store doser. Avslutnings- og tittelsporet "Photographs" er rett og slett en ekte countryklassiker som fortjener en god porsjon oppmerksomhet. Det er allikevel tvilsomt om dette er et album som fanger interessen til de store massene eller for de som som er aller mest opptatt av alternativ-alternativ country for den saks skyld, men dette er faktisk et ekte alternativ til den, som så mange ganger før nevnte, åleglatte og glamorøse countrymusikken som spys ut fra Music Row i Nashville hver uke.
Dersom du får tak i albumet eller finner det som streaming anbefaler jeg på det varmeste å lytte til de seks siste låtene og nyte litt tradisjonell countrymusikk slik den en gang i tiden ble utformet av gamle helter som George Jones, Lefty Frizzell, Ray Price og Faron Young. Jeg garanterer at mange av dere ikke faller for dette albumet, men Ellis er en rising star innen denne typen countrymiljø i statene og på samme måte som for eksempel Justin Townes Earle har skapt sin egen karriere og sound, virker det som også Ellis på målrettet vis er i ferd med å finne en nisje, en sound og et tomrom å fylle i amerikansk musikkindustri. Dette kan være starten på en stor karriere, Ellis har fått ganske så mye oppmerksomhet nasjonalt og man blir faktisk ikke signet på den "store" New West labelen sånn helt uten videre heller.
Kort oppsummert, de fire første låtene der Ellis beveger seg i Simon & Garfunkel og Jackson Browne land luller i hvert fall meg i søvn, resten av albumet er det jeg skriver om.
Sjekk Robert Ellis hjemmside og Facebook-side.
Hør den selvsentrerte låten "What's In It For Me" i spilleren under, der du også kan laste den ned helt fritt ved å klikke på pilen på høyre side.
Vil du bare lytte på hele albumet kan du gjøre det via Paste Magazine her.
Robert Ellis - What's In It For Me by NewWestRecords


