I denne ukens amerikabrev skal vi innom to oppdagelser som er gjort den siste uken. Via Reviewshine er det kommet mengder av nye albumer av varierende kvalitet den siste tiden, men de to som jeg tar fram i brevet her i dag skilte seg klart ut for min del. Kanadiske Molly Thomason gir ut sitt andre album akkurat i disse dager. Molly er en ung dame, faktisk en meget ung dame, bare seksten år og når du skriver slike låter som hun har gjort til dette albumet så er man meget talentfull etter min oppfatning og fortjener en del oppmerksomhet, ikke i bare forhold til hennes unge alder men også på grunn av hennes usedvanlige talent. Hun har en aldeles nydelig stemme å låne bort ørene til og fra første spor sitter jeg med en god følelse. Den unge jenta fra Nova Scotia leverer på mange måter et album i beste kanadiske kvinnelige låtskrivertradisjon og totalinntrykket er et album fullt av nydelige sanger som har et ungdommelig og befriende preg over seg. Skal man beskrive musikken hennes ytterligere er det naturlig å kalle henne en singer/songwriter med et alternativt poppreg.
Thomason varierer imidlertid noe på stilartene hele albumet igjennom og hun er nok best i starten, der sitter melodiene aller best. Enkeltvis kan Thomason minne om Caitlin Rose, men det er litt mindre countrypreg over Thomason. Albumet er i hvert fall et "feelgood" album og vil med sin ungdommelige friskhet garantert få deg i godt humør.
Et annet album som jeg falt for denne uken er fra Tyler Fortier og albumet hans "Fear of The Unknown", som er hans andre av tre(!) utgivelser planlagt i 2011 og det er i tillegg til en liveskive som kom i des. 2010 etter det jeg forstår. Utgivelsene hans er visstnok av noe forskjellig karakter og det er kun denne ene som jeg har fått hørt på. Siden det er dette albumet som blir plassert i americana-båsen så tror jeg nok det passer utmerket. Åpningen av låtene gir meg litt vibber som hvisker i retning av vår egen Thomas Dybdahl, men utover i låtene er ikke Fortier den vare og forsiktige typen som Dybdahl. Han går i stedet løs på låtmaterialet sitt med aller største intensitet og låtene minner ofte om låter som Springsteen, Petty eller Josh Ritter kunne hatt i sin katalog, men det er ofte noe mer popfølelse hos Fortiers arrangementer enn hos de andre nevnte.
Albumet er fylt av små melodiøse gavepakker og sjangerne glir lett over i hverandre nesten i samtlige sanger, det er omtrent like store deler pop/rock/americana som utgjør kjernen av sounden til Tyler Fortier. Åpningssporet "Mamma I'm Coming Home" starter omtrent der jeg prøvde å beskrive han over og fortsetter utover med å gli over i noe mye mer dramatisk og storslått som også tangeres til tider i låt nr. 2. Albumet videre står ellers fjellstøtt som et melodiøst og varmt album som tåler mange sammenligninger i både øst og vest, men mest av alt er Fortier et hyggelig bekjentskap og en original singer/songwriter som trygt kan anbefales. Tekstmessig finnes det en rød tråd gjennom albumet, alt handler om å klare å overleve eller leve i en verden der uvissheten om hvor snart eller hvor hardt vi rammes av vår egen evne til å viske ut sporene etter menneskeheten er et stort tankekors og gjennomgangstema. Et til tider dystert album tekstmessig, men så bra laget at det allikevel er et album til å bli glad i.
Albumet kan både høres og kjøpes i spilleren fra Bandcamp som er på siden her og det beste av alt er at du bestemmer selv prisen for dette albumet. Du kan også høre albumet i Spotify.
