onsdag 29. september 2010
Bobby Bare Jr. - A Storm, A Tree, My Mother's Head
Jeg har ventet på at psykologen og sønnen til country-legenden Bobby Bare skal finne tonen og råskapen fra det første albumet igjen. Han har svevet rundt i sitt eget univers siden “Young Criminals Starvation League” kom i 2002. Men det føles som han nå har landet og har endelig laget en plate som er tilgjengelig og ikke minst rocka og vakker. Første lytting var en måpende opplevelse,en stor positiv overraskelse, jeg trodde ikke mine egne ører. Her er det som vanlig flere stilarter blandet i et stort lydbilde, men han har lagt en del steelguitar i bunnen på flere av sangene sammen med kjente takter som er typisk for alt.country stilen i tillegg til at rockelåtene sitter som et skudd denne gangen.
mandag 27. september 2010
Video Uke 39: Jason Isbell - Goddamn Lonely Love
Ukens video er signatursangen til Jason Isbell & the 400 Unit, "Goddamn Lonely Love", live at the Orange Peel, Asheville, North Carolina. Det er bare å bøye seg i støvet for ex-drivebytrucker Isbell og hans glimrende band, musikk blir egentlig ikke bedre enn dette.
Albumene til Jason Isbell fås kjøpt digitalt i iTunesStore eller som CD/LP hos Platekompaniet eller i Jason Isbells egen nettbutikk.
lørdag 25. september 2010
Tommy Tokyo & Starving For My Gravy - Den gode andreplata
torsdag 23. september 2010
The Piney Gir Country Roadshow - Jesus Wept
Oppvokst i Kansas og oppdratt strengt religiøst. Det forhindrer henne ikke fra å være småfrekk til tider. Tekstene og sangene hun leverer på sitt fjerde album er alle små fristelser som hun har tenkt å pirre våre ører og hjerne med. Selv om plata musikalsk tar noen merkelige svinger av og til er det noe med stemmen hennes som ikke slipper tak i deg.
Jeg får en følelse av en ung Emmylou, uskyldig og var, men samtidig målbevisst og med masse livserfaring allerede.
onsdag 22. september 2010
1997 - Alt.country i skuddet
søndag 12. september 2010
Video Uke 37: Nathaniel Rateliff - Shroud
“Rateliff’s voice strikes the perfect and rare balance between soothing and powerful. I’m going to buy his record now, and I suggest you do the same. Assuming you like Bon Iver and Fleet Foxes and autumn.”–The L Magazine
Nathaniel Rateliff historie er nesten en stor klisje; Vokste opp på landsbygda i Bay, Missouri, et sted med 60 innbyggere, mistet faren når han var 13 og startet å spille gitar etter det, moren hans lærte han tre akkorder og en venn lærte han noen til og han begynte å skrive sine egne sanger. Flyttet til Denver som 18 åring og fikk jobb som lastebilsjåfør for et lite transportfirma men måtte snart slutte da han sovnet bak rattet ved flere anledninger. Helseproblemene gjorde at Rateliff måtte ta en pause fra arbeidslivet og den brukte han godt, han fikk tid til å lage musikk og fant seg godt til rette i Denvers musikkmiljø. Fra der har veien gått videre til Chicago der han har jobbet med sitt debutalbum, In Memory of Loss, sammen med produsenten Brian Deck (Iron & Wine og Modest Mouse). Albumet ble utgitt i mai i år men har først nå kommet meg for øret og jeg liker det jeg hører.
Synes beskrivelsen til L Magazine var treffende, vakkert album som finnes på iTunes Store til 80 kr, noe som må sies å være rimelig for 14 deilige høstsanger. Her er videoen “Shroud”. Enjoy!
Nathaniel Rateliff::Shroud from Rounder Records on Vimeo.
Finnes nå også på Spotify: Nathaniel Rateliff - In Memory Of Loss
søndag 5. september 2010
Med glimt i øyet og trutmunn
Man skulle ikke tro at de to “klovnene” som stod på scenen i Kvinesdal er blant Norges beste låtskrivere og musikere. Med en fartstid og referanser som enhver musiker bare kan drømme om, står de der og lirer av seg den ene “trashgrass” melodien etter den andre. I mellom låtene kom det enkle historier fra livet som Zebonitter og hvordan de ble omvendt til Zebologien. Men selv om det høres ut som en flåsete kveld er Håkon Gebhardt og Martin Hagfors så dyktige i det de gjør, de underholder, hele kvelden. Er det ikke egentlig det vi ønsker når vi går på en konsert, kino eller et teaterstykke?onsdag 1. september 2010
Klassiker: Tidenes beste “Solo Acoustic Live”?
The Old Quarter, Houston, Texas. Det er juli 1973, på scenen sitter den 29 år gammel texaneren, Townes van Zandt, for femte gang denne uken. Selv den femte kvelden på rad på samme scene gnistrer det av mannen, han har aldri vært bedre, han trollbinder publikum fullstendig med sin personlighet, sine vitser, tekster og fantastiske melodier. Man kan høre den berømte nålen falle når han synger. I dag, 37 år etter, må vi takke høyere makter for at lydmannen Earl Willis gjorde disse opptakene som har gitt verden en av tidenes beste “Solo Acoustic Live” plate, Townes van Zandt - “Live At The Old Quarter”
Abonner på:
Innlegg (Atom)
