Musikknyheter om Americana - Alt.Country CountryRock - Folk - Roots

Laster inn...

onsdag 29. september 2010

Bobby Bare Jr. - A Storm, A Tree, My Mother's Head

Bobby Bare Jr. - “A Storm – A  Tree – My Mother’s Head” (spotify link)

untitled Jeg har ventet på at psykologen og sønnen til country-legenden Bobby Bare skal finne tonen og råskapen fra det første albumet igjen. Han har svevet rundt i sitt eget univers siden “Young Criminals Starvation League” kom i 2002. Men det føles som han nå har landet og har endelig laget en plate som er tilgjengelig og ikke minst rocka og vakker. Første lytting var en måpende opplevelse,en stor positiv overraskelse, jeg trodde ikke mine egne ører. Her er det som vanlig flere stilarter blandet i et stort lydbilde, men han har lagt en del steelguitar i bunnen på flere av sangene sammen med kjente takter som er typisk for alt.country stilen i tillegg til at rockelåtene sitter som et skudd denne gangen.

mandag 27. september 2010

Video Uke 39: Jason Isbell - Goddamn Lonely Love

Det er ikke alt man får på Spotify, noen artister vil ikke streames, andre artister er på selskaper som ikke vil streames eller ikke har avtale med Spotify. Så derfor er det viktig å ta fram disse artistene av og til. Sette på CD'en eller iTunes og bare nyte godsakene som vi ikke tipser hverandre så mye om så lenge de ikke er på streamingtjenester.

Ukens video er signatursangen til Jason Isbell & the 400 Unit, "Goddamn Lonely Love", live at the Orange Peel, Asheville, North Carolina. Det er bare å bøye seg i støvet for ex-drivebytrucker Isbell og hans glimrende band, musikk blir egentlig ikke bedre enn dette.

Albumene til Jason Isbell fås kjøpt digitalt i iTunesStore eller som CD/LP hos Platekompaniet eller i Jason Isbells egen nettbutikk.

lørdag 25. september 2010

Tommy Tokyo & Starving For My Gravy - Den gode andreplata

Dette er det sannelig ikke mange artister som har kapasitet til, nemlig det å levere en bedre oppfølger til et suksessalbum, som "Smear your smiles back on" nettopp var. Det er ofte det som karaktiserer de beste artistene i sine mest kreative perioder i karrieren, det å kunne innfri forventningene til sine fans. Tommy Lorange Ottosen klarer det på en mesterlig måte med sitt nye album "Go Time, Showtime & Absolute War". Albumet er jevnere på alle måter enn det forrige og Tommy mestrer sin sjanger alldeles utmerket. Med fare for å sette plata og Tommy Tokyo i bås prøver jeg meg på en sjangermessig karakteristikk; Ørevennlig og fengende angloskandinavisk rock. Håper det sier folk noe mer enn WiMPs nye sjanger "europeisk americana"?

torsdag 23. september 2010

The Piney Gir Country Roadshow - Jesus Wept

Piney Gir er damen som synger med en stemmeprakt som man sjelden finner i countrymusikken nå til dags. Stilen på plata er country, men dette er ikke Nashville, det er heller ikke Austin eller Bakersfield. Det landsbygdcountry med storbyfølelse og drag av mange andre stilarter.

Oppvokst i Kansas og oppdratt strengt religiøst. Det forhindrer henne ikke fra å være småfrekk til tider. Tekstene og sangene hun leverer på sitt fjerde album er alle små fristelser som hun har tenkt å pirre våre ører og hjerne med. Selv om plata musikalsk tar noen merkelige svinger av og til er det noe med stemmen hennes som ikke slipper tak i deg.
Jeg får en følelse av en ung Emmylou, uskyldig og var, men samtidig målbevisst og med masse livserfaring allerede.

onsdag 22. september 2010

1997 - Alt.country i skuddet

Jeg skal ikke komme med flere forslag til hva som er det beste musikkåret. Hvert år har sine kvaliteter og minneverdige øyeblikk. Noen år er noen sjangere mer i skuddet enn andre og det påvirker tydelig listene som blir laget, ihvertfall denne fra 1997. Dette året oppdaget jeg en hel alternativ verden av musikk via kanaler som magasinet Beat, Miles Of Music, New Country Magazine, Dydland i Flekkefjord (jobbet der), Amadeus Platebar i Egersund og noen gode kamerater som gikk gjennom samme "prosessen".

søndag 12. september 2010

Video Uke 37: Nathaniel Rateliff - Shroud

nr_portrait01 “Rateliff’s voice strikes the perfect and rare balance between soothing and powerful. I’m going to buy his record now, and I suggest you do the same. Assuming you like Bon Iver and Fleet Foxes and autumn.”
–The L Magazine






Nathaniel Rateliff historie er nesten en stor klisje; Vokste opp på landsbygda i Bay, Missouri, et sted med 60 innbyggere, mistet faren når han var 13 og startet å spille gitar etter det, moren hans lærte han tre akkorder og en venn lærte han noen til og han begynte å skrive sine egne sanger. Flyttet til Denver som 18 åring og fikk jobb som lastebilsjåfør for et lite transportfirma men måtte snart slutte da han sovnet bak rattet ved flere anledninger. Helseproblemene gjorde at Rateliff måtte ta en pause fra arbeidslivet og den brukte han godt, han fikk tid til å lage musikk og fant seg godt til rette i Denvers musikkmiljø. Fra der har veien gått videre til Chicago der han har jobbet med sitt debutalbum, In Memory of Loss, sammen med produsenten Brian Deck (Iron & Wine og Modest Mouse). Albumet ble utgitt i mai i år men har først nå kommet meg for øret og jeg liker det jeg hører.

Synes beskrivelsen til L Magazine var treffende, vakkert album som finnes på iTunes Store til 80 kr, noe som må sies å være rimelig for 14 deilige høstsanger. Her er videoen “Shroud”. Enjoy!



Nathaniel Rateliff::Shroud from Rounder Records on Vimeo.

Finnes nå også på Spotify: Nathaniel Rateliff - In Memory Of Loss

søndag 5. september 2010

Med glimt i øyet og trutmunn

04092010173Man skulle ikke tro at de to “klovnene” som stod på scenen i Kvinesdal er blant Norges beste låtskrivere og musikere. Med en fartstid og referanser som enhver musiker bare kan drømme om, står de der og lirer av seg den ene “trashgrass” melodien etter den andre. I mellom låtene kom det enkle historier fra livet som Zebonitter og hvordan de ble omvendt til Zebologien. Men selv om det høres ut som en flåsete kveld er Håkon Gebhardt og Martin Hagfors så dyktige i det de gjør, de underholder, hele kvelden. Er det ikke egentlig det vi ønsker når vi går på en konsert, kino eller et teaterstykke?

onsdag 1. september 2010

Klassiker: Tidenes beste “Solo Acoustic Live”?

isCA5T4UZ5

The Old Quarter, Houston, Texas. Det er juli 1973, på scenen sitter den 29 år gammel texaneren, Townes van Zandt,  for femte gang denne uken. Selv den femte kvelden på rad på samme scene gnistrer det av mannen, han har aldri vært bedre, han trollbinder publikum fullstendig med sin personlighet, sine vitser, tekster og fantastiske melodier. Man kan høre den berømte nålen falle når han synger. I dag, 37 år etter, må vi takke høyere makter for at lydmannen Earl Willis gjorde disse opptakene som har gitt verden en av tidenes beste “Solo Acoustic Live” plate, Townes van Zandt - “Live At The Old Quarter”

Related Posts Plugin for WordPress, Blogger...
 

Loved tracks last.fm

Video