torsdag 9. desember 2010
Årets beste album - 2010
No Deal Music – Top 30
Kjære leser, her får du min høyst subjektive liste over årets beste americana/alt.country album. Dette er de 30 platene jeg har hørt mest på og likt best, enkelt og greit. Ingen finurlige, objektive evalueringsmetoder har vært i bruk, kun (u)fornuft og følelser ligger til grunn for utformingen av listen. Har heller ikke falt for fristelsen til å utvide sjangerbegrepet veldig mye. Heller ikke gjort noe forsøk på å gape over mer enn jeg kan klare, utgangspunktet var 90 album som skulle bli til 30. Mange plater er blitt hørt for lite, mange er ikke blitt hørt i det hele tatt og noen har gått på repeat i lange tider. Det er vel slik det er for de aller fleste tror jeg. Lar meg imponere stort av andre musikkbloggere som varter opp med både 70 og 100 plater på listene sine, der de rekker over langt større sjangermessige gap enn denne bloggen kan varte opp med. Men jeg blir hele tiden fortalt at begrensning er en dyd og tar det til etteretning og satser på at alle som leser listen finner glede og interesse i oversikten over de beste albumene innenfor bloggens sjangerbegrensinger. Klikkbar link på albumcoverene til artistenes hjemmesider. Linker til Spotify i tittelen, hvis ikke annet er nevnt. I tillegg er det øverst en link til en Spotifyliste med de anbefalte låtene til hvert album.
Okey, here we go!
30. Caitlin Rose – Own Side Now
Det var store forventninger til nashvillejenta Caitlin Rose etter EP’en som kom i fjor og smakebiten “For the Rabbits” som kom tidlig på året i år. Bare for å ha det klart, Rose er ingen glamourcountryjente selv om hun kommer fra Nashville, hun er mer den litt røffe bondejenta. Caitlin Rose skuffer ikke på sin debutplate og som jeg skrev på et tidspunkt tidligere, “Shanghai Cigarettes” er på det nærmeste en hitlåt. Stemningsfull plate som glir inn i en verden av alt mulig referanser, fra gamle klassiske Patsy Cline harmonier og til moderne alt.country.
Anbefalte låter: Sinful Wishing Well, Shanghai Cigarettes, Spare Me
29. Hayshaker - Tin Roof Snare
Dette er for meg litt William Hut i både lydbilde og melodier. Falt med en gang for det litt stressende jaget i nesten hver sang, den nesten alltid tilstedeværende steelgitaren og stemmen til vokalisten C.C. Rider er rett og slett en fryd å høre på, den minner også mye om Hut. Melodiene er av god kvalitet og man hører et sultent band som helt sikkert ikke har gitt ut sitt siste album. Bandet har sin opprinnelse i Waycross, Georgia, et ikke helt ukjent sted for musikkinteresserte. Waycross er som kjent fødestedet til Gram Parsons, en av legendene og pionerene innen alternativ countrymusikk.
Anbefalte låter: Swamp County, William The Loon, As I Slept In
28. Pat Anderson – Magnolia Road
Pat Anderson er en artist som har vokst opp ved foten av fjellkjeden Blue Ridge Mountain. Han har gitt ut sitt debutalbum i år og flyttet til Nashville for å gjøre musikerkarriere. En meget talentfull artist og låtskriver som har gjort en av årets beste coverlåter med sin versjon av Dancing In The Dark. Tidligere omtale på bloggen her.
Anbefalte låter: Six Spent Shells, Dancing In The Dark, Follow Me Down
27. Otis Gibbs – Joe Hills Ashes (Bandcamp)
På min søken etter musikk fant jeg et lite stykke om Otis Gibbs i en av de amerikanske bloggene. Det førte rett og slett til nedlasting av de to siste albumene hans. En voldsomt kraftig stemme som matcher innholdet i tekstene. Gibbs er en moderne protestsanger og skriver gjerne om forhold blant amerikanske arbeidere som ikke ser dagens lys ellers. Tidliger omtale her. Albumet er ikke på Spotify men kan kjøpes eller streames via otisgibbs.bandcamp.com
Anbefalte låter: Where Only The Graves Are Real, Kansas City, Twelve Men Dead In Sago
26. Steeldrivers – Reckless
Listens bluegrassalibi. Steeldrivers var for meg en åpenbaring innen bluegrassutgivelser dette året. Sammen med Dierks Bentley, som også har levert en solid bluegrasskive, er det de to jeg virkelig har falt for. Men Steeldrivers har de tøffeste låtene og er de som drar det aller lengst i forhold til sjangerens opprinnelige begrensing. Med sin utrolige stemme er Gary Nichols (Muscle Shoals mann) midtpunktet i bandet og drar deg inn i en bluegrassverden som er akustisk, drivende og fengende fra start til mål.
Anbefalte låter: The Price, Where Rainbows Never Die, You Put The Hurt On Me
25. Two Cow Garage – Sweet Saint Me
Nå er vi kommet til et rocka americanaalbum. Two Cow Garage rocket i mine høytalere ganske heftig i to uker og når jeg hører den igjen nå skjønner jeg hvorfor. Micah Schnabel(!), fantastisk navn, med sin hese stemme har levert en plate som det til tider ryker av. Det er nesten “full speed ahead” første halvdel av albumet, men det endrer seg litt på de syv siste. I dette tilfellet synes jeg at noen av de siste låtene trekker ned helhetsinntrykket. Hadde kvaliteten på de syv siste låtene vært tilnærmet som de seks første, så hadde dette albumet garantert havnet på øverste del av listen. Avslutningslåten “Brothers In Arms” veier opp en del for de foran og det er allikevel et meget bra album som kan anbefales varmt.
Anbefalte låter: Sweet Saint Me, Jackson Don’t You Worry, What Dying Is For
24. Rob Baird – Blue Eyed Angels
Rob Baird er fra Texas og har gitt oss et av årets beste debutalbum fra den delen av USA. Gnistrende texascountry som kan minne om Chris Knight, Reckless Kelly og/eller Steve Earle. Tidligere omtalt på bloggen her.
Anbefalte låter: Louise, Say Goodbye, Fade Away
23. Kasey Anderson – Nowhere Nights
Kasey Anderson fra Portland, Oregon er en meget dyktig låtskriver, han opererer litt i samme område tekstmessig som Steve Earle og minner også litt om Earle både musikalsk og politisk. Det er et album som ennå vokser hos meg for hver gang jeg hører det. Jeg tør våge å påstå at Anderson har levert årets sterkeste bidrag på videofronten. Låten “I Was A Photograph” tar for seg et USA i stadig krig og sammen med en video regissert av Robert Archer er den en av de sterkeste emosjonelle videoer siden “Hurt” videoen til Johnny Cash for noen år siden. Link til video her.
Anbefalte låter: Sooner/Later, Bellingham Blues, I Was A Photograph
22. The Barlights – You Cannot Choose The Road That Takes You Home
Et band som plutselig dukket opp med en strålende omtale i Subba-Cultcha. Med sin spesielle og flotte stemme tar Graham Horne med seg lytterene på en reise innen melankoli og dramatikk. Dette er en fin mix av folky låter blandet sammen med et litt typisk engelsk 90-talls indie/pop/rock lydbilde.
Anbefalte låter: Slept Like Babies, Colour In Your Eyes, A Good Nights Sleep
21. Dylan LeBlanc – Paupers Field
Årets steelgitaralbum? Ihvertfall et av de med mest steelgitar på. Dylan LeBlanc (19!) har gitt ut debutalbum som virkelig nesten tar kaken når det gjelder påtatt melankoli og tristesse. Det er da liksom grenser for hvor mye trist en tenåring har opplevd. Men om man ser bort fra akkurat det, er det jo bare å la seg imponere av LeBlanc som virkelig har laget noen perler av noen sanger. De kommer på løpende bånd, triste historier om menneskeskjebner og andre dramatiske hendelser, nydelig pakket inn i steelgitarens svøpe og servert med en stemme som gutten egentlig er for ung til å inneha.
Anbefalte låter: 5th Avenue Bar, If the Creek Don’t Rise, If Time Was For Wasting
20. Derek Pritzl – Drifter
Derek Pritzl fra Wisconsin debuterer i klassen LaMontagne/Bingham med å nesten matche begge de to andre med sin utgivelse Drifter. Smart og deilig country/folk/soul fra en artist vi nok får høre mer til i kommende år. Omtale på bloggen her.
Anbefalte låter: Drifter, Pigeon Song, OTR
19. Caleb Caudle – Snake River Canyon
Caleb Caudle er utvilsomt et gigantisk stort amerikansk rock/americana talent fra North-Carolina. Kun 22 år gammel har han gitt ut sitt tredje album sammen med sitt band, The Bayonets. Dette er gutter på vei opp og frem. Albumet og låtene svever i et slags heartland/americana/rock univers og kan sammenlignes med Mellencamp, litt Springsteen, litt alt.country og andre ingredienser som til sammen gir albumet et særpreg. Det er ingen revolusjonerende musikalsk album, men den er så fordømt bra laget at den ikke unngår å komme med på min topp 30 listen for 2010.
Anbefalte låter: Moonlight Mile, As You Please, Throw Me To The Wolves
18. Neil Young – Le Noise
Neil har gitt ut en plate full av bare seg selv og med seg har han Daniel Lanois’ eminente produsentkvaliteter. Resultatet har blitt en gitarbasert plate med lyden av bråk som hovedelementet i musikken. Omdiskutert album, har fått mange toppkarakterer og blitt hyllet av mange for sin lyd og eksperimentering. Lanois er utvilsomt en av verdens dyktigeste på lyd og Neil Young er en fantastisk låtskriver. De to akustiske sangene på platen er vakre og de elektriske er nettopp elektriske. Kanskje ikke den platen av Young som vil bli mest spilt i fremtiden, men jeg synes det er meget bra utført allikevel.
Anbefalte låter: Peaceful Valley Boulevard, Sign Of Love, Love and War
17. Sadies – Darker Circles
Nok en gang har Gary Louris produsert et album for The Sadies og nok en gang har Sadies gjort små justeringer som gjør musikken deres spennende, til tider litt mørk og ganske klassisk countryrock. Her er det mye sound fra 60-årene, Byrds og Grateful Dead spesielt. Føler meg nokså sikker på at Mr. Garcia smiler fornøyd der han sitter på sin private sky der oppe og hører “Postcards” med The Sadies. Men det er også elementer av nyere rock på platen, åpningssporet gir mer en liten følelse av 80-tallet.
Anbefalte låter: Another Year Again , Postcards, Tell Her What I Said
16. Whitey Morgan & The 78’s – Whitey Morgan & The 78’s
Tidligere Beat-journalist Eirik Mosveen pushet Whitey Morgans nye album et par ganger på Twitter i oktober, med klar melding om at dette er “bra hardcore honkytonk” og musikk som dette nesten ikke blir gitt ut lengre. Et glitrende album i beste Merle Haggard kind-of-style med en vanvittig bra produksjon, både teknisk og låtskrivermessig. Årets honky-tonk plate!
Anbefalte låter: Memories Cost A Lot, Where Do You Want It, Long Road Home
15. Bobby Bare Jr. – A Storm, A Tree, My Mothers Hand
Endelig føler jeg at Bobby Bare Jr. har truffet en slags oppskrift og funnet tilbake til noe av det han leverte på debutalbumet sitt. Her får du låter som varierer fra klassisk alt.country til reinspikka rockelåter. Denne gangen føler jeg at det er en mindre eksperimentell Bare Jr. som opererer innenfor litt mer klassiske rammer og har levert varer som vil hjelpe til å fylle skoene etter sin mer berømte far. I det hele en av mine mest spilte plater denne høsten og nydelige “Don’t Go To Chattanooga” er verdt prisen alene. Tidligere omtalt på bloggen her.
Anbefalte låter: Don’t Go To Chattanoga, Swollen But Not The Same, Lost In A Puzzle
14. Ryan Bingham – Junky Star
Det var stilt enorme forventninger til Bingham etter hans suksess med filmmusikken til Crazy Heart og etter de foregående albumene. Bingham leverer med Junky Star et album som inneholder melodier på et helt greit nivå, det er tekstene hans som er av en helt annen standard enn mange andres. Bedre storyteller finnes vel knapt og med sin bakgrunn fra et omstreiferliv i grensetraktene Texas/New Mexico burde det være nok å ta av til fremtidige historier også.
Anbefalte låter: The Wandering, The Poet, Hallelujah
13. Ray LaMontagne – God Willin & The Creek Don’t Rise
En som alltid innfrir er nettopp Ray LaMontagne, en nydelig plate på alle måter. Etter at han har eksperimentert seg ferdig på åpningssporet kommer perlene på en snor. Dette er vakre, varme og sjelfylte musikalske minutter som LaMontagne serverer til folket.
Anbefalte låter: New York City’s Killing Me, Beg Steal or Borrow, Old Before Your Time
12. Glossary – Feral Fire
Som jeg falt for denne platen når jeg først falt. Det er noe annerledes ved Glossary. De er et Memphisband som nok har et trofast publikum lokalt, men som sliter med å bli noe særlig større. De rocker i vei på sin helt særegne måte, stødig og moderne sørstatsrock og kan anbefales dersom man liker Drive By Truckers og lignende band. Your Heart To Haunt er en av årets låter for min del, med en fantastisk deilig steelgitar som løfter låten noe enormt og bringer tilbake minner om storhetstiden til countryrockbandene på 70-tallet.
Anbefalte låter: Save Your Money For The Weekend, Your Heart To Haunt, Through The Screen Door
11. Patrick Park – Come What Will
Kanskje årets mest romantiske plate. Elsker stemmen til Patrick Park og melodiene hans er fantastisk vakre. Det er et album som er et must i årets platebunke, men litt vel snilt inni mellom til å være den platen som slår ut alle de andre og albuer seg til toppen. Men albumet anbefales på det sterkeste som tilbehør til en romantisk hjemmekveld for to eller når du bare vil kose deg med et av årets vakreste album.
Anbefalte låter: You’ll Get Over, The Lucky Ones, Starry Night
10. Deer Tick – Black Dirt Sessions
En helt på grensen plate, på grensen av hvor mye sårhet og forbannelse man kan legge i en stemme og i en sang uten at det tipper helt over og blir for mye av det mørke og triste. Hårfin balansekunst som jeg synes endte med et meget bra resultat. Om det er ekte følelser John J. McCauley III legger i musikken sin er uvisst, mistenker han for å ha et meget tragisk liv dersom det er ekte det han tar ut i vokalen og sangene sine.
Anbefalte låter: Goodbye Dear Friend, Christ Jesus, Piece By Piece And Frame By Frame
9. Travel By Sea – Two States and The Blindness That Follows
Noen av låtene på Travel By Seas album er så fantastisk bra at det er nesten ikke sant. De fem første er for meg klassikere allerede. Et alldeles praktfullt album som jeg tidligere har omtalt på bloggen her.
Anbefalte låter: Eventually, Light In The Darkness, Glimpse of Day
8. Drive By Truckers – The Big To Do
Dette bandet skuffer aldri har jeg sagt i flere år nå. Så er det akkurat det de gjør, mot meg, de kansellerer min konsert, min!! Nedtur de luxe for en svoren truckerfan som aldri har sett de live ennå. Albumet The Big To Do skuffer derimot ikke, selv om jeg var litt skeptisk etter førstegangs lytting. Det kom seg fort, Patterson Hood og kompani leverer igjen, klassisk Truckers hele veien og egentlig så blir det dette bandet på mange uforklarlige måter bedre og bedre. Dette er ingen Dirty South, men du verden, slike plater lages det jo bare max. en av hvert år og i år var det ikke DBT som gjorde det, selv om de var nærme.
Anbefalte låter: The Fourth Night Of My Drinking, Birthday Boy, You Got Another
7. Tift Merritt – See You On The Moon
Aldri et dårlig album fra Tift Merritt, beste kvinnelige artist på min liste. Det er jo bare to kvinner med på denne listen så jeg kommer vel i klammeri med et eller annet utvalg for ikke å ha kvotert inn noen flere. Men det er dessverre mennene som får mest oppmerksomhet og kanskje spesielt i sjangere som dette. Innen popmusikk er heldigvis bildet noe annerledes. Jeg hadde gjerne sett flere kvinner på min liste og har stor tro på damene til neste år som åpner med ny Lucinda Williams plate allerede i februar. Årets album fra Tift Merritt har distansert seg ennå litt mer fra countrysiden og mer beveget seg over til noe som kan minne om en blanding av Jayhawks og Sheryl Crow på sitt beste. For meg er dette en sommerplate og den mektig vakre og varme stemmen til Tift Merritt holdt liv i flere småkjølige sommerkvelder.
Anbefalte låter: Papercut, Bar With A Tv On, Never Talk About It
6. Reckless Kelly – Somewhere In Time
Et av mine favorittband gjennom mange år, faktisk helt siden jeg kjøpte debuten “Millican” da den kom ut i 1997. Denne gangen har de gitt ut et album som gjorde meg nesten avhengig etter 1.gangs lytting. Texasbandet Reckless Kelly har aldri levert fra seg et dårlig album og selvfølgelig ikke denne gangen heller. Det er noen nesten reinspikka countrylåter her, men de fleste må vel karakteriseres som countryrock. Det kan virke som bandet har bestemt seg, det er nå eller aldri, og laget sin beste plate siden nettopp “Millican”.
Anbefalte låter: Pure Quill, Little Blossom, Somewhere In Time
5. Doug Paisley – Constant Companion (iTunes)
Denne platen fra kanadiske Doug Paisley, har entret mitt univers som en kosmisk orkan de siste dagene. Utvilsomt den aller vakreste og stemningsfulle utgivelsen i hele 2010. Det er noe alvorlig magisk ved Doug Paisley, han tryller fram noen stemninger og melodier som jeg nesten aldri har hørt før. Låtene er full av lengsel og kjærlighet og det er et album jeg tror mange rett og slett vil forelske seg totalt i. Paisley har jobbet en del sammen med Bonnie ‘Prince’ Billy og har nok plukket med seg en del derfra, bare hør på låtene O’heart og Don’t Make Me Wait.
Anbefalte låter: No One But You, End Of The Day, Come Here And Love Me
4. Blitzen Trapper – Destroyer Of The Void (WiMP)
Denne platen tok meg med storm nå på slutten av året og jeg var til og med så heldig å få oppleve bandet live i en liten klubb i Berlin for få uker siden. Eric Earley er en låtskriver som opererer med 60 og 70-årene og klassisk rock friskt i minnet når han komponerer låter. Dette albumet er uten tvil det mest komplette Blitzen Trapper har gitt ut. Melodier som ikke minner om noe annet band på veien i dag, harmonier som klinger annerledes enn alt annet i mine ører og det faktum at de tør å være så retro i stilen i 2010 er nok for meg.
Anbefalte låter: Heaven Earth, Love And Hate, The Tree
3. Phosphorescent – Here’s To Taking It Easy
Matthew Houck er kanskje den vokalisten som best formidler alt.countryens håpløshet og tragedier med sin såre stemme og har den rette “knekken” på de rette stedene. Here’s To Taking It Easy er et album som virkelig fikk kjørt seg i de fleste avspillere her hjemme i løpet av sommeren. Den var med overalt en stund, lenge trodde jeg at denne skulle havne helt på toppen av listen, men det dukker jo som kjent alltid opp noen overraskelser. De beste låtene på denne platen er som på flere av de andre i topp 10 avd., høydepunkter som kommer til å sitte i minnet langt inn i fremtiden.
Anbefalte låter: Los Angeles, Mermaid Parade, We’ll Be Here Soon
2. Justin Townes Earle – Harlem River Blues
Justin Townes Earle har levert et album som strekker seg over store musikalske vidder innen amerikansk musikkhistorie. Her kan man høre elementer fra artister som Woody Guthrie, Johnny Cash og Bruce Springsteen. Det er vel ikke mange artister utenom i Hank-slekta som har hatt større sko å fylle enn det Justin Townes Earle har, men det klarer han knirkefritt med sitt beste album til nå i karrieren. Om ikke så politisk eller så utpreget singer/songwriter som sin far Steve, så har Justin en større bredde i musikken sin. Her tar han for seg de fleste epoker innen amerikansk musikkhistorie på et forrykende vis. Han mangler imidlertid akkurat det berømte lille ekstra i en låt eller to, slik som han hadde på “Mama’s Eyes” på forrige plate, for å klatre helt opp på øverste trinn hos meg.
Anbefalte låter: Rogers Park, One More Night In Brooklyn, Christchurch Woman
1. Joe Pug – Messenger
Her er mitt favorittalbum for 2010. Joe Pug’s Messenger er en real budbringer av årets beste kombinasjon av tekster og melodi. Soleklar bloggfavoritt i hele år. Å bruke den gamle “Nye Dylan” tagen er noe jeg helst ikke vil gjøre, men det er en meget, meget høy klasse over hele plata fra start til slutt. Som tekstforfatter er han en gudegave sendt fra oven til singer/songwriterverdenen. Melodiene er lekre og originale alle som en, ingen plagiater eller kopier her. Steve Earle, som har hatt Joe Pug med seg som support en del ganger, er helt tydelig på at Joe Pug er en av singer-songwriterenes fremtidige mestere. Mesterlig levert sier jeg også og gratulerer Joe Pug med årets album.
Anbefalte låter: Alle
Ingen norske og sikkert mye som kan diskuteres. De som nesten klarte det og fortjener hederlig omtale var: Delta Spirit, Jamey Johnson, Damien Jurado, The Duke & The King, Justin Rutledge og Pieta Brown. Kom gjerne med andre forslag i kommentarfeltet til album innen sjangeren som du har likt i 2010. Med henblikk på norske artister vil jeg spesielt trekke fram Ida Jenshus, Uncle Deadly og Vidar Vang sine album, de var for meg alle tre rett i nærheten av å entre lista. Dersom jeg skal nevne et par favoritter fra 2010 som faller utenfor sjangersporet er det helt klart Lissie og Susanne Sundførs album jeg har latt meg henføre mest av.
